Butikk

IW4 hvilestol I 1959 designet den danske møbeldesigneren Illum Wikkelsø (1919-99) en lenestol til Eilersen, som i mange år ledet et skyddet liv. Eilersen har nå tatt det tilbake for å være en del av samlingen. Illum Wikkelsø designet nr. 4 med strenge linjer og med funksjon i tankene. Den kombinerer Eilersens kompetanse på tre og møbeltrekk i ett møbel. Resultatet er en ærlig stol, som Wikkelsø har raffinert med svært få utsmykkninger, slik at den flotte stolen passer til den kunstneriske visjonen. Stolens base består av en solid treramme av oljert, svartlakket og soaped eik, og arkitekten har gitt nr. 4 ekstra støtte med en liten skråning i bak og sete. Wikkelsø bestemte seg for å holde rammen fortsett elegant opp gjennom armen, bryte de rene linjene og gi lenestolen en subtil finesse. Over 120 år har Eilersen raffinert og perfeksjonert sin kunnskap om tømrer og møbeltrekk og er nå klar til å begynne en ny æra med møbler. Møbler som supplerer og utfyller de anerkjente sofaene som lenge har sikret sine stillinger på det internasjonale designstadiet. Som med sofaene mener Eilersen at det bør være opp til individet å velge om putene skal være polstret med lær eller stoff, enten de skal være med eller uten knapper, og om seteputer er skum eller Eilersers kjente myk, neddekkende. Den eneste konstanten er forandring, men friheten til å designe stolens stil slik at den passer til resten av interiøret, forblir. Historien om et fruktbart partnerskap gjentar seg selv Det er ikke et nytt fenomen for Eilersen å produsere andre møbler enn sofaer. 1950- og 1960-tallet ekko lyden av produksjonsideer og innspill fra et team av danske arkitekter som skapte sofaer, bord og stoler til Eilersens studio. Da Eilersen-familien startet en gjennomgang av de mange designene fra tidligere produktioner, oppsto mange anekdoter også. En av anekdoter handler om partnerskapet mellom Jens Juul Eilersen (1937) og arkitekten Wikkelsø. I 1960 tok en ung Jens Juul Eilersen ansvar for selskapets designstudio, noe som medførte at han ville jobbe med arkitekter og få dem til å designe nye møbler og utarbeide fremtidige samlinger. Dagen etter at Jens Juul Eilersen og Wikkelsø hadde diskutert og perfeksjonert de endelige detaljene i nr. 4, kalte Jens Juul Eilersen Wikkelsø. Imidlertid svarte han ikke telefonen selv, men heller hans kone. Hun forklarte at Wikkelsø ikke kunne komme til telefonen fordi forrige dags samtale hadde slitt ham så mye at han var uopptatt. Det var alltid slik da han hadde deltatt på et møte på fabrikken. Det bør nevnes at de to samarbeidet lenge og utviklet en rekke møbler sammen. Og nå gjenoppliver Eilersen et av hans mest vellykkede lenestoler.